Dette verket er en del av en serie inspirert av Karl Poppers 'Clocks and Clouds' konsept. Zimouns arbeid har enkle mekaniske bevegelser som danner komplekse lydlandskap, og legger vekt på minimale designforskjeller for å skape unike, naturtro installasjoner uten kontrollsystemer.
Popper så på den fysiske verden som et kontinuum mellom to ytterpunkter, med regelmessige, deterministiske 'klokker' på den ene siden og uregelmessige, indeterministiske 'skyer' på den andre. Zimouns praksis kan sees på som en fortsettelse av denne binære, rytmiske eksperimenteringen. De siste årene har han produsert installasjoner basert på små mekaniske bevegelser som er individuelt enkle og tydelige, men samlet danner et skiftende lydbilde når bevegelsene går inn og ut.
Zimoun er en del av en kinetisk scene som beveger seg bort fra mikrokontrollere og datasystemer, i stedet prøver å gi objekter et eget liv gjennom minimale forskjeller i design. Ingen kontrollsystem er involvert, og man kan si at arbeid snakker til oss som en flerhodet kropp, hver med individuelle egenskaper.