Etter halvannet år i faste lokaler åpner Lydgalleriet annen etasje og gir plass til en gruppeutstilling med noen av sine grunnleggere og deres gjester.
ZUPER KLASSIK FREAKY AVANTGARDE! viser en rekke lyduttrykk, inkludert installasjoner med lyd- og fiberoptikk, en ny høyttalerinstallasjon, kassettverk og glassknusende skrik. Til tross for lydkunstens mangeårige tilstedeværelse og avantgarde natur, er det fortsatt et utfordrende og ukonvensjonelt felt, fremhevet av denne livlige praksisvisningen i Norge i dag.
Når man arbeider med lydbaserte kunstneriske uttrykk, blir selve rommet en integrert del av uttrykket. Rommet blir verkets instrument, kunstens primære resonanskammer. Lydkunst har vært et levende felt i mange tiår, og like lenge har det vært kunstverdenens 'freak'. Nesten usalgbar, men likevel veldig dyr, stedsspesifikk og plasskrevende, men samtidig skjør og stort sett umulig å ha i stuen.
Maia Urstad og Hilde Hauan Johnsen presenterer en galleriversjon av sin serie installasjoner med lyd- og fiberoptikk, 01001-101. Thorolf Thuestad og Alwynne Pritchard viser en helt ny høyttalerinstallasjon i fuglerommet, En kognitiv teori om metafor, og Steinar Sekkingstad stiller ut båndverk av Mágnus Pálsson i det intime rommet. Bjørnar Habbestad viser Petri Henriksson i andre etasje, og på loftet er det et nytt verk av Jørgen Larsson, Det skrikende rommet.
ZUPER KLASSIK FREAKY AVANTGARDE! gir et inntrykk av lydkunst og lydbaserte verk i Norge i dag, men det er ikke en kuratert oversikt eller et smart utvalg for å vise en bredde eller et tverrsnitt. Det er ganske enkelt en visning av vår praksis, fra Urstad/Hauan Johnsens finjusterte poesi til Larssons glassknusende skrik.