The Metal er en dronemaskin konstruert av Roar Sletteland, som lever av seg selv, forvandler vibrasjoner til elektrisitet til magnetisme og tilbake til vibrasjon igjen, og lager lyd underveis - en lyd som allerede var der, i strengene, i form av bittesmå vibrasjoner.
Metall er til for å drepe. Kniver og våpen, granatsplinter og prosjektiler, hard materie som trenger inn i kropper, forårsaker skade og død. Forholdet mellom metall og bløtt menneskelig vev er voldelig. I de fleste menneskers ører oppfattes musikksjangeren kalt metal som aggressiv, høylytt og påtrengende, selv om den kan være morsom. Det lurer liksom på terskelen mellom fare og lykke, og gjør sin innvirkning gjennom pummeling av gitarer, trommer, og skrik.
Og så er det undersjangeren kalt dronemetal, der alt annet enn den høye tilbakemeldingen fra forvrengte gitarer blir fjernet, og senker lytteren ned i et enormt hav av lyd uten koordinater eller retning. Når volden tas ut av metallet, er det som er igjen en tilstand av å være, av varighet. Dronemetall er ikke aggressivt, det er bare der, fyller opp plassen, gir en følelse av komfort eller sikkerhet, eller kanskje en transelignende tilstand. En primær, kroppslig opplevelse. Ikke rart at musikere som jobber med droner ofte fokuserer på de grunnleggende aspektene ved musikk, som vibrasjoner, akustikk og resonanser i stedet for tradisjonelle musikalske parametere som melodi og rytme.
Samtidig mer abstrakt og mer umiddelbar, siden den omhandler lydens fysikk, dens fordeling i rommet og effekt på kroppen. Noe som er litt særegent i disse dager, siden begrepet 'drone' har fått en ny og mer utbredt betydning enn det er noe teknisk musikkologisk bruk. De summende tingene på himmelen, avanserte instrumenter fra våpenindustrien og krigshissende regjeringer, har tilsynelatende lite til felles med de høye lydene fra metallhodene.
Maktinstrumenter, som gir sikkerhet for befolkningen, eller ødeleggelse og død, avhengig av hvem du er, og hvor. Likevel kan deres påtrengende tilstedeværelse merkes, måten de fyller opp rommet på, som et stille og uendelig press. Den sitter i kroppen.
The Metal er kuratert av Julie Lillelien Porter og Roar Sletteland, utviklet i samarbeid med Bernt Isak Wærstad. Støttet av Bergen kommune og Norsk kulturråd, og produsert på Wrap og Gyldenpris Kunsthall.