Martin Messiers symaskiner fungerer som en historiefortelling - i seg selv er det fortelling - og Messiers installasjon bringer lyden av dem inn i samtiden. Absurd og leken, motorene plager og slynger fremover, bakover, sakte og rytmisk.
I Messiers sammenheng er symaskinen deponert som et funksjonelt objekt. Den er 'gjort ubrukelig' og rekonstruert som en del av en kunstinstallasjon, hvor tekstiler blir tatt bort. Maskinens verdi er ikke lenger basert på dens egenskaper som mekanisk syerske, men som lydgenerator. Der maskinstøy pleide å være et problem for fagforeninger i tekstilindustrien, er nettopp denne kvaliteten på maskinen snudd på hodet i Messiers installasjon. Lydene er ikke bare ønsket, de er et hovedpunkt i arbeidet.
Når vi ser tilbake, har symaskinen vært et viktig objekt når det gjelder kjønnsspørsmål de siste 150 årene. På den ene siden var industrialiseringen av tekstilproduksjonen viktig for feminiseringen av arbeidsmarkedet. I den innenlandske sfæren legger symaskinen produksjonsmidlene i hendene på forbrukerne, og har på mange måter den samme frigjørende kraften som datamaskinen, lydopptakeren og kameraet. Symaskinen forblir fortsatt som et ambivalent objekt, som Messier legger til nye lag med mening.
Sewing Machine Orchestra er støttet av Bergen kommune, Norsk kulturråd og PNEK.