Portrait of a Woman at the Piano er en installasjon med skulptur og lyd, men ingen portrett, ingen piano og ingen kvinne, annet enn skyggen av kunstneren gjennom hennes arbeid. Rollands store skulpturer er passive, men likevel aktivert av lyd, og resonerer gjennom det 3-kanals lydstykket 'Passings'.
Denne måten å håndtere fravær, det negative og motsetningene på er karakteristisk for Rollands arbeid. I hennes praksis er det et konstant skiftende perspektiv på hva som er der og hva som ikke er der; historie og nåtid, utøver og tilskuer, av handlinger og motakter. Portrait of a Woman at the Piano fortsetter sin forskning på sammenhenger mellom musikk og billedkunst, der musikkinstrumentet brukes som materiale og motiv for tolkning. Denne nye installasjonen er påvirket av ideer som involverer vår nyere kulturelle og sosiale historie, og reflekterer på pianoet som et utdatert symbol for vestlig rikdom og sivilisasjon.
I løpet av arbeidsprosessen ble Rolland fascinert av kvinners sentrale rolle i utviklingen av klaverkomposisjoner, og hvordan pianoet har blitt tolket som et ikon for kvinnelig seksualitet fra 1800-tallet. På Lydgalleriet fjernes kroppen og skulpturene blir kroppene som representerer disse problemstillingene, og trekker en omvendt linje fra samtidskulturen til en tid kvinners klaverferdigheter var en viktig medgift. Rollands skulpturer oversetter formelt formene til flygeler fra forskjellige europeiske produsenter som har eksistert siden begynnelsen av 1800-tallet. Fra en samling på femti former valgte hun tre for deres skala, form og navn, for eksempel Imperial. Formene er industrielt rekonstruert til prototypeskulpturer i stål og tre, mens overflaten er behandlet manuelt for å skape vibrerende teksturer. Gjennom denne endringen fra funksjon til form kombineres Rollands interesse for lydens materialitet med hennes hyppige bruk av kulturell resirkulering og referanser til kunsthistorie, der hun trekker paralleller mellom lyd, musikkinstrument og abstrakt skulptur.
Lyden av et flygel resonerer gjennom tusenvis av komponenter laget av tre, jern, stål, kobber og filt i en arkitektonisk form mellom 150 og 300 cm, som kan bære vekten på mer enn 500 kg. Lyden avhenger av menneskelig berøring. I dag formes pianoet til en virtuell fil i en økende digital musikkproduksjon, noe som endrer hele begrepet instrument, utøver og deres relasjon. For Portrait of a Woman at the Piano har Rolland samarbeidet med lyddesigneren Jun Mizumachi, og det originale akustiske pianoet ble spilt inn av Sebastian Rolland. En dramatisk sekvens som benytter seg av alle 88 pianotaster starter lyden i Passages. Følgende sammensetning skjer i samspillet mellom toner med for eksempel C- #C -D- #D, arrangert av en ikke-hierarkisk tilnærming til tonearrangementer.
Kuratert av Julie Lillelien Porter og støttet av Norsk Billedkunstnere, Bergersenstiftelsen, Fegerstens stiftelse og FFUK.