Photophon er en installasjon basert på akustisk forskning av den fotoakustiske effekten. Den fotoakustiske effekten er basert på fenomenene strålingsenergi der en sterk lyskilde kan omdannes til en lydbølge på grunn av absorpsjon og termisk eksitasjon.
Den fotoakustiske effekten ble oppdaget på 1800-tallet av Alexander Graham Bell. Deretter brukte han levende lys, sollys og de første formene for elektrisitet for å forsterke lyden. Som installasjon, Photophon foreslår nye måter å generere lyder uten bruk av elektronisk forsterkning.
Lys skaper nok energi til å produsere lyder. Et antall nesten identiske fotofoniske objekter spiller en variabel tone av grunnfrekvensen på 523Hz. Disse tonene er skapt av hvite lasere som projiserer sterke lysstråler gjennom en roterende plate som hugger strålen i små fragmenter. Disse fragmentene produserer toner i hvert fotofonisk objekt. Tonaliteten til installasjonen skifter stadig i tid og har en skiftende vibrerende mikrotonal struktur.
Photophon er co-produsert av Intro in situ, Maastricht og Borealis og er en del av Resonance - European Sound Art Network.