Siden Erik Saties møbelmusikk på slutten av 1800-tallet har musikk som romlig opplevelse stått som et kontrapunkt til tidligere formelle idealer der lengre sekvenser ble begrunnet gjennom utvikling og variasjon av musikalske temaer og deres samspill.
Satie ønsket å legge til rette for en romlig atmosfære gjennom bakgrunnsmusikk og kalles derfor ofte 'muzaks far'. Hans skrivebordskomposisjon 'Vexations' (1893) har blitt et ikonisk stykke som skulle vise seg å ha enorm betydning for utviklingen av lydkunst. I dette tilsynelatende ubetydelige og korte stykket skriver han en instruksjon som fortsatt er gjenstand for debatt. Det gjelder repetisjonen av stykket. 840 ganger, for å være nøyaktig. Hvorfor akkurat dette nummeret er ukjent, men mange har tatt dette bokstavelig og arrangert maratonkonserter med flere pianister som spiller stykket om og om igjen etter tur.
Sonisk minimalisme, i sin mest radikale form, er per definisjon uferdig. Likevel har den kommersielle verdien av minimalisme vist seg å være svært høy. Både innen musikk, billedkunst og design har minimalisme oppnådd kommersiell suksess og nådd et bredt publikum. Effekten av dette er todelt. På den ene siden var det en kunstnerisk seier over mer prangende og følelsesmessig orientert kunst, og et effektivt stopp for politisert bruk av kunstneriske uttrykk. På den annen side har det vært en snarvei til penger for mange kunstnere, noe som har gitt minimalisme en luft av uærlighet og grådighet, kunst mer for øyet/ørets glede enn for sinnet.
Denne dualiteten er utgangspunktet for utstillingen Minimal, Med Peter Vogel, Tristan Perich og Joyce Hinterding. Utstillingen fokuserer på tre kunstneriske praksiser som alle resonerer mot et uendelig, repeterende lydfelt, samtidig som de presenterer seg for publikum med en enkel og slående overflate. Deres visuelle profil er så raffinert at man nesten blir mistenksom.
Lydkunst har tradisjonelt en tendens til å være uferdig, nesten ufullstendig eller tilfeldig i sitt visuelle uttrykk. Lydbasert samtidskunst egner seg vanligvis ikke godt til å bli hengt på veggen over sofaen eller i foajeen. I Minimal, utfordrer vi denne forestillingen og viser frem tre kunstnere som gjennom sin visuelle profil og minimale lyduttrykk kan inngå i en tradisjonell kunstsamling. Dette er gjenstander som kan henges på en vegg eller plasseres på en sokkel.