23

.

09

.

11

15

.

10

.

11

Facebook event

Minimal

Joyce Hinterding, Tristan Perich, Peter Vogel

Lydkunst og minimalistisk musikk har et langt og nært slektskap. Helt fra Erik Saties møbelmusikk på slutten av 1800-tallet har musikk som tilstand eller musikk som en romlig opplevelse stått som en motvekt til tidligere formidealer hvor lengre forløp skulle forsvares gjennom utvikling og variasjon av musikalske temaer og samspillet mellom disse. Satie foraktet de romantiske storformene og ønsket en musikk som ikke var så påtrengene og prangende. Han ville fasilitere en romlig stemning gjennom bakgrunnsmusikk og blir derfor gjerne kalt muzakens far. Utenom hans mer kjente Gymnopedier er hans skrivebordskomposisjon Vexations (1893) blitt et ikonisk stykke som skulle vise seg å få enorm betydning for utviklingen av lydkunst. I dette tilsynelatende ubetydelige og korte stykke skriver han en instruksjon som fremdeles er gjenstand for diskusjon. Det handler om at stykket skal gjentas. 840 ganger, for å være eksakt. Hvorfor akkurat dette tallet, vites ikke, men mange har tatt dette bokstavelig og arrangert maratonkonserter med flere pianister som spiller stykket om igjen og om igjen på omgang. Den mest berømte av disse fremførelsene er fremdeles den første, hvor bl.a. John Cage, David Tudor, Chrisitan Wolf og John Cale spilte i til sammen over 18 timer. Selv om denne typen tour de force-arrangementer er gøy og opphøyer kjedsomhet til en kunstnerisk påstand, går man gjennom machomusikernes anstrengelser glipp av Saties dype meditative intensjon med stykket. Det ble sannsynligvis aldri fremført mens han levde, men var ment som en ensom meditasjon, et musikalsk mantra, hvor antall ganger det skal gjentas ikke bare er irrelevant, men blir tankestøy som tar fokus bort fra handlingen. Uansett opphav og intensjon, åpnet Erik Saties tankesett opp for en måte å tenke musikk på som bryter radikalt med århundrers tradisjon innen vestlig kunstmusikk og henter inspirasjon fra andre himmelstrøks filosofi og religion. Billedkunstnere begynte også å bruke lyd som materiale for romlighet og stasjonære stemninger. En komponist som bør nevnes i denne sammenhengen er La Monte Young, som gjennom sine arbeider gir den besøkende en kompositorisk rolle, mye som en besøkende i en visuell installasjon, ens bevegelser i rommet forandrer inntrykkene, selv om Youngs lyd rent teknisk er fullstendig stillestående. Musikken trenger ikke å forandre seg for å forsvare et langt tidsforløp, og publikum er frigjort fra konsertsetet, fri til å oppleve kunsten i sitt eget tempo og rekkefølge.

Minimalisme som musikksjanger vokste frem på 60-tallet med komponister som Terry Riley, Steve Reich og Phillip Glass. Alle tre holder likevel fast på konsertformen og svikter dermed en av minimalismens mest radikale sider, nemlig stillstanden, tilstanden og evighetsperspektivet. Lydlig minimalisme er, i sin mest radikale form, per definisjon uavsluttet. Likevel har den kommersielle verdien av minimalisme vist seg å være svært høy. Både innenfor musikk, billedkunst og design har minimalisme vunnet frem kommersielt og truffet et bredt publikum. Effekten av dette er todelt. På den ene siden var det en kunstnerisk seier over mer prangende og emosjonelt orientert kunst, og en effektiv stopper for politisert bruk av kunstneriske uttrykk. På den annen side har det vært en snarvei til penger for mange kunstnere, noe som har gitt minimalisme et skinn av uærlighet og pengehunger, kunst mer til glede for øye/øret enn for sinnet.

Denne dobbelheten er startpunktet for utstillingen Minimal, som presenteres under den åttende Ekkofestivalen, med Peter Vogel, Tristan Perich og Joyce Hinterding. Utstillingen tar tak i tre kunstnerskap som alle resonerer inn mot et uendelig, gjentagende lydfelt, samtidig som de presenterer seg med en overflate mot publikum som er enkel og slående. Deres visuelle profil er så finslepen at man nesten blir mistenksom. Lydkunsten har som tradisjon å være uavsluttet, nesten uferdig eller tilfeldig i sitt visuelle uttrykk. Arbeidene er svært ofte stedsspesifikke installasjoner med liten transportmulighet og dermed også vanskelig å forvalte som en del av en kunstsamling, ettersom kunstsamlinger vanligvis består av gjenstander som kan videreselges. Lydbasert samtidskunst passer vanligvis dårlig til å henges på veggen over sofaen eller i foajen. I Minimal går vi litt i rette med dette og viser tre kunstnere som gjennom sin visuelle profil og minimale lyduttrykk kan inngå i en tradisjonell kunstsamling. Det er gjenstander som kan henges på vegg eller settes på sokkel.

This years festival exhibition is titled Minimal and consists of works from artists such as Peter Vogel, Joyce Hinterding and Tristan Perich. 

‍Tristan Perich

1-bit symphony / Microtonal Wall / USA

A contemporary composer and sound artist from New York City, Tristan Perich’s work often focuses on the use of one-bit sound to create digital micro-symphonies that can incorporate numerous media to influence the eye as strongly as they permeate the ear. Inspired by the aesthetics of math and physics, Perich works with simple forms and complex systems to challenge the elegance of acoustic and electronic music in both physical and digital art.

His works for soloist, ensemble and orchestra have been performed internationally by ensembles including Bang on a Can, Calder Quartet and Meehan/Perkins at venues from the Whitney Museum to Lentos in Austria. In 2009, he received the Prix Ars Electronica. In 2010, he was a featured artist at Sonar in Barcelona, and Rhizome awarded him a 2010 commission for a microtonal audio installation with 1,500 speakers.

Peter Vogel

Minimal Musik Objekte

Peter Vogel from Austria is a true innovator when it comes to art situated in between music and technology. With a background in physics, Vogel has been creating cybernetic objects since 1969.

‍Joyce Hinterding

Joyce Hinterding is an artist who exhibits both nationally and internationally and is recognised for her work across a range of discipline areas, including sculpture, object arts, sound art and digital arts. Originally trained in gold and silver smithing, she worked professionally in the industry while developing an expanded and experimental relationship to the field of object arts. Her postgraduate research into acoustics and musical instrument design led her to do further study in electronics, alchemy and web design, and develop an ongoing learning relationship with the digital and analogue arts, including 3D computer graphics, sound and video. Her work is currently included on the NSW HSC Art Curricula and she often collaborates with artist David Haines to produce large-scale immersive video and sound works. She is represented by Breenspace, Sydney, and her recorded audio work has been released by Antiopic NYC and Sigma Editions.

Hinterding’s practice and research opens up the world of objects and materials through physical and virtual dynamics. Her interest in energy and resonance has been a platform for investigating and extending notions of form and function to explore both analogue and digital modes of expression. Working specifically with custom-built field recording and monitoring technologies, her explorations into acoustic and electromagnetic phenomena have produced large sculptural antenna works, video and sound-producing installations and experimental audio works for performance. Her interest in the VLF (Very Low Frequency) part of the radio spectrum is ongoing, and has continued to open up new relationships as spectrum politics and concern for the environment have changed. Her recent investigations into drawings and stencilling have opened up an expanded investigation into graphic antenna, fractal mathematics, and energy scavenging. The art and science axis in her work has placed her in productive dialogue with various scientists and communities from disciplines such as solar research, antenna design and high-energy physics. Her collaborations with artist and SCA Photomedia Lecturer David Haines have produced large-scale immersive video and sound works that explore the tension between the fictive and the phenomenal. These collaborative works have gained international recognition and are continuing to explore the possibilities for 3D visualisation, animation and real-time technologies in the art context.