entrails in the lungs

and breath harnessed to the chest

when bleeding little death

stops the present

and shatters the spine of time

there is no end

where love and hate embrace

a tumultuous forge

one killing the other

one haunting

the other denying

joyous carnage

joyous like a wound

agony in convulsions

this is the torment

a violent quiver

‍

Poem of Ecstasy (Procession) leder inn i et rituale av sirkulær prosesjon, mot en fysisk overføring av traumer og vibrasjoner som resonnerer mellom kropp og arkitektur i en katarsisk seremoni. Møtepunktet er suspendert i en liminal strømning, mellom det vi slutter å være og det vi er i ferd med å bli: en suveren kropp, en kropp av væske, en avansert kropp, en kropp som vrak, et åpent sår, forsiktig helbredende og fornyende. Eksisterende mellom en utsøkt smerte og en konstant kjedelig smerte, mellom smerte og ekstase.

Emilie Wright er en kunstner og komponist fra Melbourne, Australia, bosatt i Bergen, Norge. Deres praksis opererer mellom det soniske og det visuelle, og utforsker moduser for historiefortelling på tvers av romlig lyd, bevegelse, arkitektonisk miljø og liveopptreden. De er interessert i lydens kapasitet til å forme våre relasjoner til verden gjennom psykoakustikk og oppfatningen av lyd innenfor former for oppslukende lytting. Deres praksis og tenkning stammer fra et posthumant, feministisk, queer-perspektiv, og reflekterer over teknologier, økologier og konstruksjonen av offentlige, hjemlige og indre rom i forhold til kjønn, temporalitet og kroppsliggjøring.

Poem of Ecstasy (Procession) er en del av et pågående prosjekt som utforsker temaer som sadomasochisme, katarsis og intern kosmologi gjennom eksperimentelle former for feltopptak, vokal, lydsignalbehandling og lavfrekvente lydbølger.

Poem of Ecstasy (Procession) er kuratert av Julie Lillelien Porter. Prosjektet og utstillingen er støttet av Bergen Kommune, Kulturrådet, Norske Billedkunstnere og BEK.

Foto/grafikk: Nayara Leite.

entrails in the lungs

and breath harnessed to the chest

when bleeding little death

stops the present

and shatters the spine of time

there is no end

where love and hate embrace

‍

a tumultuous forge

one killing the other

one haunting

the other denying

joyous carnage

joyous like a wound

agony in convulsions

this is the torment

a violent quiver

Poem of Ecstasy (Procession) leads into a ritual of circular procession, towards a somatic transference of trauma and vibration that sounds between body and architecture in cathartic ceremony. The moment of encounter is suspended in liminal flux, between what we are ceasing to be and what we are in the process of becoming: a sovereign body, a body of fluid, a body enmeshed, a body in wreckage, an open wound, gently healing and regenerating. Existing between exquisite pain and constant dull ache, between agony and ecstasy.

Emilie Wright is an artist and composer from Melbourne, Australia, living in Bergen, Norway. Their practice operates between the sonic and the visual, exploring modes of storytelling across spatial sound, movement, architectural environment and live performance. They are interested in the capacity of sound to shape our relations to the world through psychoacoustics and the perception of sound within forms of immersive listening. Their practice and thinking stem from a post-human, feminist, queer perspective, reflecting upon technologies, ecologies and the construction of public, domestic and internal spaces in relation to gender, temporality and embodiment.

‍Poem of Ecstasy (Procession) is part of an ongoing project exploring themes of sadomasochism, catharsis and internal cosmology through fragile architectures and psychoacoustics within experimental forms of field recording, vocals, audio signal processing and low frequency sound waves.

Poem of Ecstasy (Procession) is curated by Julie Lillelien Porter. The project and exhibition are supported by Bergen Kommune, Kulturrådet, Norske Billedkunstnere and BEK.

Photo: Nayara Leite.