Innimellom er lyden stille er en vokalinstallasjon bestående av én stemme i flere lag. Det vokale lydlandskapet betraktes som auditive rom å være i og fordrer alternative, fenomenologiske undertoner: det er i møtet mellom lyd og lytter at meningsdannelsen skjer. Fordi hvert subjekt bringer sin unike erfaring med seg inn i lyttingen, er den også en medskaper og installasjonen en lydramme som lytteren kompletterer med sin tilstedeværelse.

Et sentralt spørsmål i arbeidsprosessen med Innimellom er lyden stille har vært om den reisen stemmelyden gjør via det kunstneriske og tilbake til det offentlige har et potensiale for den enkeltes opplevelse i et felles rom. Line Horneland jobber med stemmen som et kroppslig og korporealt uttrykk, i sin egen selvstendighet og ikke som lingvistisk verktøy. Den utforskes på en vakker, subtil og særegen måte, med røtter i bl.a. friimprovisasjon, minimalisme og eksperimentell musikk.

Arbeidene hennes er komponert som polyfone vokale teksturer, basert på flere lag av improvisasjoner. Heller enn å komponere dramatiske forløp i tid, komponerer Line Horneland situasjoner som utfolder seg i rom. Arbeidene er lydinstallasjoner sensitivt tilpasset rommets akustikk, arkitektur og lys, så vel som lytterens tilstedeværelse i rommet. Lyden aktiverer rommet, og inviterer til kontemplativ og «embodied» lytting – tilstede i rommet og mellom stemmene.

Foto: Bent Synnevåg/Lydgalleriet.

Innimellom er lyden stille is a vocal installation consisting of one voice in multiple layers. The vocal soundscape is regarded as auditive spaces to be in and demand alternative phenomenological undertones: it is in the meeting of sound and listening that the formation of meaning occurs. Because each subject brings its unique experience into the listening, it is also a co-creator and the installation is the framework which the listener complements with it's presence.

A key issue in the work with Innimellom er lyden stille, has been whether the journey the voice makes through the artistic trajectory and back to the public has a potential for the individual's experience in a shared room. Line Horneland works with the voice as a bodily and corporeal expression in its own right and not as a linguistic tool. It is explored in a beautiful, subtle and distinctive way, with roots in, amongst other things, free impro, minimalism and experimental music.

Her work is composed as polyphonic vocal textures, based on several layers of improvisations. Rather than composing dramatic events in time, Line Horneland composes situations that unfold in space. The work becomes sound installations that are sensitively adapted to spacial acoustics, architecture and light, as well as the listener's presence in the room. The sound activates the room, inviting contemplative and embodied listening - present in the room and between the voices.

Photo: Bent Synnevåg/Lydgalleriet.