28

.

09

.

18

21

.

10

.

18

Facebook event

Cancamon

Cara Tolmie

På Lydgalleriet utforsker Cara Tolmie stedsspesifikke forhold i å lage performance via kroppen og stemmen, for å få tilgang til politiske og poetiske muligheter fra fysiske, skriftlige og musikalske språk.

Cancamon er bygd på tre sanger - Zabelle Panosian er 'Groung', og 'There is a Balm in Gilead' og 'Blasé' av Jeanne Lee og Archie Shepp. Det som fascinert henne i denne musikken er «kommunikasjonen av sangstemmen, hvordan den kan lokke utover komfortabel lytting». Gjennom hele arbeidet holder hun disse prøvene i kroppen, ved å bruke stramme bevegelser og vokal til å føle seg gjennom begreper ordet «balm» og hvordan det kan forholde seg til den kvinnelige sangstemmen. I hennes beskrivelse av forestillingen er et hyl kjennetegnet som «et sted mellom et stønn, et fuktet skrik, en gammel ringetone og lyden av en fløyende vannkoker».

Cara Tolmies Cancamon er unnvikende, men krevende, men hovedsakelig dypt personlig. Stedene der videoopptaket ble skutt, ble revidert i Stockholm, hvor Jeanne Lee både utførte og registrerte - The Golden Circle, en del av ABF (Workers Educational Association) og Borgarskolan, nå Sollévi, -huset, et helse- og behandlingssenter. Valget av disse mellomrommene reflekterer Tolmies eget oppdrag å plassere seg omhyggelig i sammenheng med lydene hun både lytter til og utfører.

Cara Tolmie’s works probe the site-specific conditions of performance-making via her body and voice in order to access the political and poetic capabilities of physical, written and musical languages.

Cancamon is built upon three songs - Zabelle Panosian’s ‘Groung’, and ‘There is a Balm in Gilead’ and ‘Blasé’ by Jeanne Lee and Archie Shepp. What intrigued her in this music is ‘the communication of the singing voice, how it can entice beyond comfortable listening’. Throughout the work she holds these samples within her body, using taut movements and vocality to feel through notions of the word ‘balm’ and how it might relate to the female singing voice. In her description of the performance, a cry is characterised as ‘somewhere between a moan, a dampened scream, an old dial up tone and the sound of a whistling kettle’.

Cara Tolmie’s Cancamon is elusive yet exacting, but mainly, deeply personal. The locations where the video work was shot are revisited Stockholm grounds where Jeanne Lee both performed and recorded – The Golden Circle, part of ABF (Workers Educational Association), and Borgarskolan, now Sollévi,-huset, a health and treatment centre. The choice of these spaces reflect Tolmie’s own mission to place herself meticulously within the context of the sounds she both listens to and performs.