I denne interaktive lydinstallasjonen, utstyrt med en elektromagnetisk mikrofon, blir publikum en voyeur, en fremmed agent, en tilskuer og en medsammensvoren som skanner rommet som later som om alt er normalt, der opp er ned. Polina Medvedeva, født i Murmansk-regionen, oppvokst i Nederland og nå basert i Norge, henter inspirasjon fra uttrykket 'når du tror du har nådd bunnen, banker noen nedenfra'. Med referanse til avlytting av stikkontakter i Sovjetunionen og Øst-Tyskland, er verket en sammenstilling av samtaler som blir avlyttet, overvåket, memorert eller tatt opp. Verket søker å finne opprinnelsen til de grusomhetene, tilliten til desinformasjon og den passive utholdenheten i dagens Russland, samt glimt av sivil ulydighet midt opp i sensur og nedgang i borgerrettigheter. Understrømmen i samtalene er generasjonsskillene, som river i familiebånd.

Til installasjonen på Lydgalleriet har Medvedeva utviklet lydresponsive glasslysskulpturer. Disse rødbete-skulpturene henger fra taket og spekulerer på vår posisjon som publikum. Søndag 3. desember vil Medvedeva fremføre et live-komponert verk, Re-Currents, der stemmen brukes som instrument. Verket undersøker militarisert kjønnsrelatert vold og er inspirert av praksisen som adrienne maree brown og Walidah Imarisha har utviklet, visionary fiction, som har som mål å forestille seg rettferdige verdener kollektivt organisert nedenfra.

Polina Medvedeva arbeider innenfor krysningspunktet mellom film, installasjon og performance, og portretterer enkeltpersoner eller samfunn som eksisterer ved å omgå politiske forbud, samfunnsmessige stereotypier og virkningene av økonomiske kriser og konflikter. Ved å utfordre lineariteten i fortellinger utforsker hun formater som tillater nyanser og mangfold i narrativene. Hennes fokus på taktikk for sivil ulydighet og mekanismer for folkelig motstand - improvisert, overlevert gjennom generasjoner som muntlige historier, smuglet inn gjennom migrasjon - snakker om (u) muligheten av å eksistere innenfor undertrykkende systemer.

A knock from below heard er utviklet gjennom opphold ved Rijksakademie van beeldende kunsten, BEK, Bergen Kunsthall, S12 og Mustarinda. Utstillingen støttes av Mondriaan Fund, Bergen kommune og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Kuratert av Julie Lillelien Porter. Foto: Sander van Wettum.

In this interactive sound installation, equipped with an electromagnetic microphone the audience becomes a voyeur, a foreign agent, an onlooker and an accomplice scanning the space that feigns normalcy, where up is down. Polina Medvedeva, born in Murmansk region, raised in the Netherlands, and now based in Norway, draws inspiration from the saying 'just as you thought you’ve reached the bottom, someone knocks from below'. Referring to the wire-tapping of power sockets in the Soviet Union and GDR, the work is an assemblage of conversations which are intercepted, listened in on, recalled or recorded. It attempts a search for the origin of the atrocities, trust in disinformation and passive endurance in today’s Russia, as well as sparks of civil disobedience amid absurdity of censorship and the decline of civil rights. A noticeable undercurrent within the conversations is a generational divide tearing up family ties. 

For the installation at Lydgalleriet, Medvedeva has developed audio-responsive glass light sculptures. Hanging from the ceiling, these beetroot sculptures speculate on the position of the audience. Sunday 3rd December, Medvedeva will perform a live-composed piece, Re-Currents, using the voice as an instrument. It researches militarised gender violence and is inspired by a practice adrienne maree brown and Walidah Imarisha developed and called visionary fiction, which aims to imagine new just worlds through bottom up collective organising.

Polina Medvedeva works within the intersection of film, installation and performance, portraying individuals or communities who exist by circumventing political prohibitions, societal stereotypes, and effects of economic crises and conflicts. Questioning linearity in storytelling, she explores formats that allow for nuance and multiplicity of narratives. Her focus on the tactics of civil disobedience and mechanisms of vernacular resilience – improvised, passed through generations as oral histories, smuggled in through migration – speaks of the (im)possibilities of existing within while being against systems of oppression. 

A knock from below heard at the bottom is developed through residencies at the Rijksakademie van beeldende kunsten, BEK, Bergen Kunsthall, S12 and Mustarinda. The exhibition is supported by Mondriaan Fund, Bergen City Council and Billedkunstnernes Vederlagsfond. Curated by Julie Lillelien Porter. Photo: Sander van Wettum.